Det her med å väre positiv er vanskelig om dagen. Har pms som jeg tror kommer av mine P-piller. Og det er så ille så jeg går konstant deprimert, bare negative tanker og paranoia... Helt merkelig synes jeg att det kan skape så mye uro i kroppen for att man tar en sånn liten pille hver dag. Så det er nok på tide og slutte med dem igjen, Sist jeg sluttet så merket jeg på meg selv att jeg ble mye gladere og roligere, jeg så plutselig de små positive sakene i hverdagen. Nå går jeg rundt og tror alle er imot meg og att ingen vill ha noe med meg å gjöre. Og alt er bare grått. I dag fikk jeg en tanke på att jeg ikke finns lenger. Att jeg har skapet meg ett liv som gjör att jeg ikke eksisterer. Jeg er en robot og mitt liv kretser bare rundt barna. Jeg har inget eget liv. Med sånne tanker så blir man jo deprimert såklart. Og det eneste jeg tror hjelper er og ta ett glass vin eller to eller 10..... Og det hjelper såklart ikke. Så nå skal jeg pröve og snu om det her til noe positivt. Hva er jeg glad for? Hva gjör meg glad? Hva kan jeg gjöre for att min dag skal bli en super dag? Akkurat nå vet jeg ikke svaret på noen av de her spörsmålene. Vet heller ikke helt hvordan jeg skal klattre opp og komme tilbake til og väre glad. Få den glade fölelsen i hjerte og sjel. Som det er i denne stund nå så vill jeg bare bort fra Karlstad, treffe bare glade folk, bare positiv energi, folk som ikke dömmer, folk som er ärlige, sanne og trygge. Folk som bare er positive. Kanskje jeg behöver sommer? Dans? Lugn og ro? Kanskje jeg behöver bare noen som sier att det går over? Kanskje jeg bare behöver og gråte en hel dag, men jeg har vanskelig for å gråte, hater fölelsen av å gråte. Kanksje jeg bare behöver og le? Lurer også litt på om jeg er trött av og hele tiden väre denne personen for andre. Jeg har alltid värt den glade, sprudlende personen som alle synes er så god og snill. Men er jeg virkelig denne personen egentlig? Jeg er jo det der og da. Men sanneheten er vel att jeg föler meg tom, makteslös, som att ingen ser meg egentlig. Jeg er bare den glade personen som ingen egentlig kjenner.
SÅ over til og löse det her, bli glad, få positiv energi före jeg slukes med av det svarte hullet.
Hva gjör meg glad? Latter, musikk, skog, strand, kjärligeht, närhet, barna, å ikke väre hjemme gjör meg faktisk glad, sitte en hel natt og bare prate om allt og ingenting. Utflykter, grilling, penger, når jeg gjör impulsive saker gjör det meg glad for stunden. Att noen behöver meg.
Og hva kan jeg gjöre i dag for å bli glad? Jeg har hört på musikk i hele dag så det har gjort att mitt humör ble mye bedre, har gått en tur som var gott, men tankene tok overhånd. Så jeg tror jeg må danse, drömme meg bort i min egen verden med musikk. Tenke på att om jeg er positiv og glad så blir dem rundt meg det også. Men da tenker jeg også på hvorfor kan ikke andre gjöre så jeg blir glad? Men samtidig så vet jeg att den eneste som kan fikse humöret er deg selv. Så jeg behöver ta vare på meg selv, ta ett bad med ett glass vin, danse meg ut av dusjen, synge. Bare tanken på det her letter mitt humör nå så her har vi svaret, tenke på meg selv for en stund. Jeg er jo faktisk barnledig!
Så nå blir det oppdrag gjöre seg selv positiv og glad dagen! :)
