3 uker og 4 dager.

må skrives ned. Melina har smilt for förste gangen! ho smilte flere ganger med hele ansiktet! helt fantastisk. tårene spruter.. hehe... var jo litt tidlig tenkte jeg först, men har nå lest at det kan komme så her tidlig :) og man ser forskjell på mage knip grimaser og ett smil :) hjerte varmer! <3

Födsel historie :-)

Mamman og lille Melina. 3125g og 49cm. 2.desember 2011 :)

Det hele begynte morgenen den 1.desember. Jeg og Miranda sto opp tidlig for vi begge skulle rekke og dusje före dagis. Det er vel noe vi aldri har gjort för. Men det gikk fint og Miranda koste seg. Når jeg går ut av dusjen og Miranda fortsetter og bader så kjenner jeg at det kommer en kraftig verk. Og jeg setter meg på do og ut kommer resten av slimproppen. Jeg får rett og slett totalt panikk og får Miranda fort ut av dusjen. Ho skulle jo også ha frokost og skulle på dagis. Og verkene fortsatte å komme, kraftigere enn det de var för så jeg visste at nå er det noe på gang. Ringer Henrik og sier at du må komme hjem. Han skulle först laste, så skulle han sette fra seg lastebil på jobb også ta firmabilen og kjöre hjem..... Det kunne jo ta sin tid. Jeg sto der med klumpen i halsen og hadde en smule panikk for at alt skulle skje på noen timer.. Ringer mamma og begynner å gråte og sier at ho også må komme hit nå. Mamma kom hit på to timer og Henrik var hjemme ved kl.15 tror jeg. Så når jeg har snakket med Henrik og mamma så skulle frokosten frem. Jeg hadde null mat lyst så Miranda fikk mat og når ho hadde spist så gikk vi til dagis. Var ikke så altfor behagelig og gå dit med verker. Så jeg ga beskjed der om at mormor skulle hente Miranda. Utover dagen ble verkene mildere og kom ikke like ofte som på morgenen. Så både mormor og Henrik trodde ikke det kom noen bebis enda. Så jeg og Henrik gikk i butikken og kjöpte taco middag, små godis og julmust :) Jeg hadde fortsatt ikke så lyst på mat, men små godis var perfekt! Så jeg sa til bebisen at nå får du vente til i morgen tidlig for mammaen skal ha godis og julmust! Verkene holdt på hele kvelden med 45-20min mellomrom. Så det var liksom ikke föde tid trodde vi, så vi skulle på ikea etter at vi hadde levert Miranda på dagis tenkte vi. Så vi la oss vel rundt 23-24. Kl.02.34 så våkner jeg av en kraftig verk og kjenner at jeg må på do. Jeg står opp og i det jeg er på vei inn på do så kjenner jeg vannet går og det blir bare mer og mer blött så jeg tar mitt håndkle(handduk) mellom bena og går inn tilbake til Henrik og får vekket han og sier at vannet har gått, du må stå opp. Så sier elsklingen: men elskling, skal du ikke legge deg og hvile litt her da. Ehh... nei sier jeg, vi må ringe sykehuset! Jeg fikk veldig sterke verker med engang vannet gikk. Henrik står opp og jeg går og henter to smertestillende. Mamma våkner og spör hva som skjer. Jeg sier vel bare at vannet har gått også står jeg vel bare og konsentrerer meg om å puste. Henrik ringer i mellomtiden sykehuset og vi var velkommen inn når vi ville. Så jeg sier at vi reiser nå. Var litt nervös for at Miranda skulle våkne og jeg hadde veldig vondt. Verkene kom med 5min mellomrom så jeg kjente at jeg bare ville reise. Henrik ringer da taxi og den brukte jo evigheter föltes det som. Når vi reiste tror jeg klokka var litt over 03. Så når vi kommer til föde avdelnings döra så må vi RINGE på og VENTE på at noen skal komme å låse opp. Jeg ble litt hissig, men elsklingen roet meg ned som vanlig. Det kom en veldig koselig dame og hilser på oss og fölger oss til föde avdelningen. Får ett rom og vakkre sykehus klär. Så kommer det en annen jordmor. Ho spör om vi skal sjekke hvor mye jeg er åpen og ho hörte at jeg var skeptisk og at jeg virkelig hater sånn sjekk av underliv. Så ho var veldig tydelig og sa at jeg absolutt ikke måtte bli sjekka. Men så kom vi frem til siden jeg trodde bebis hadde flytta seg med rumpa ned igjen så var det best å ta en liten sjekk... Så når jeg kom inn så var jeg 4 eller 5cm åpen og hode var ned. Jeg ble litt skuffa over at jeg ikke var så mye åpen. Verkene var mye sterkere enn jeg kunne huske de var og verkene holdt mye lenger enn med Miranda. Så jormora spurte om jeg ville ha lystgass og mitt svar var klart JA NÅ.. Tider og når dem sjekka meg er veldig i lystgass minne så det husker jeg ikke nå. ;) Når jeg var 8cm åpen fikk jeg beskjed om at jeg kunne presse på om jeg kjente at jeg ville det, for tydeligvis så var ikke kantene like myke så de ville få litt fortgang i det hele. Og etterhvert tvinga dem meg til å sitte på föde stol for at bebisen skulle komme lenger ned i kanalen. Og jeg ble så sint. Men sagt og gjort så sitter jeg på stolen og overkroppen over senga og elslkingen rett foran meg. Det var faktisk ganske koselig og kunne ha Henrik rett foran meg, men den stolen ville jeg bare kaste bort. Når jeg hadde fått noen presser så fikk jeg lov til og legge meg igjen. Lå på siden hele tiden og det er jo så mye mer behagelig! Fikk mer lystgass siden jeg ikke tar noen andre smertestillende og det hjalp veldig. Helt på slutten så er det eneste jeg tenker på at jeg kjente igjen hver eneste verk fra sist og kjente igjen så godt hvor näre jeg var målet. Så etter en verk så får jeg beskjed om å vente. VENTE? Det bare brenner og jeg tar lystgassen og suger inn så mye jeg kan! Alt jeg hörer rundt meg er at jeg skal andas andas andas.... Og före siste press som jeg oppfatter som hvisking fra elsklingen i saktefilm: andas... (man blir litt merkelig i hode av det hele) Og ut kommer vår perfekte prinsesse kl.06.40 :) Og vi bare gråter og gråter. For en glede det er å få barn! :) Henrik klipper navlestrengen og jeg får henne på brystet. En varm liten jente :) og vi gråter litt til. Og Henrik får opp kamera. Så var det morkaka, men den kom ut uten at jeg egentlig merket så mye. Ble sydd og det hele var over. Og jeg ble SÅ sulten... Så etter en stund kommer det forkjellige jordmödre inn og sier gratulerer og spör hva jeg vil ha til lunch og om vi vil ha kaffe eller te til fika. Först så får man fika, så får mammaen lunch... Tok jo evigheter för maten kom. Så kom jordmora som tok imot Miranda til verden inn og det var så koselig å se henne selvom ho ikke huska oss.. Ho spurte om jeg ville dusje og at jeg MÅTTE gå på do og tisse. Ja for det har man lyst til etter en födsel..... (ikke så veldig). Vi ble en dag på sykehuset og en dag på pasienthotellet. Og det som er så deilig er at man har så positive minner når man tenker tilbake på alt sammen :)

Etter gravid kropp.

Jeg har faktisk aldri värt mer stolt av min kropp som det jeg er nå. Akkurat nå så er jeg glad i min kropp! Tenk det. Men det er jo ganske så fantastisk hvordan kroppen fungerer :) Etter to graviditeter så har jeg aldri sett så bra ut som det jeg gjör akkurat i dag. Kan väre en annen tone i morgen, så er best og skrive positive saker om seg selv når man först har de fine tankene på plass! ;) Tenkte gi dere litt före og etter bilder. Vi rakk faktisk og ta bilde av gravid magen en siste gang före lillesöster ville ut :) For akkurat som med storesöster så gikk det hele fort! Men en födselhistorie tar jeg i ett annet innlegg tenkte jeg :) Så her kommer siste gravid bilder og magen i dag 12 dager etter födsel :)

Miranda mage uke 40

uke 40 og siste bildet :)

Magen i dag 12dager etter :) litt slapp hud men det retter seg jo :)

Ha en fin onsdag, så skal jeg snart også få lagt ut ett bilde av bebisen også :)

En dag snart skal jeg ta meg tid til bloggen og oppdatere ;) Vårt nye familiemedle kom 2.desember kl.06.40 :) 3125g og 49cm :) perfekt liten lillesöster <3 Bilder skal jeg også komme med en dag...

ha en super lördag!