For att en blogg skal väre en blogg så skal man vel kanskje skrive daglig om dagen sin, som en dagbok? Her er det jo ikke så mye forskjellig som skjer da igrunn, går i det samme hverdag og dagene er igrunn bare en holderplass til fredagen da pappaen kommer hjem.
Vi har mange bra dager med latter, kos og lek og mange dager med med gråt, sutring og utfordringer. I dag har värt en sånn alt mulig dag. Mye sutring og mye latter. Som vanlig i dag så ble det frokost og en Miranda som ikke egentlig ville sitte ved bordet som vanlig men samtidig ville ha mat. Og nå har vi kommet i den års tiden igjen der det er ganske slitsomt å måtte kle på begge barna og meg selv for og levere Miranda i barnehagen som ligger 100 meter bort, gå hjem igjen og kle av meg og Melina. Jeg og Melina har värt effektive i dag da. Vi har vasket klär, mens Melina sov vasket jeg badet og soverommet. Og når ho våkna igjen så stövsugde jeg leiligheten så den er klar for vask i morgen :-) Og når jeg og Melina var på vei ut dören rundt kl.12 så fikk jeg tlf fra barnehagen til Miranda. Og som de fleste foreldre tenker jeg får man jo hjerte i halsen og tror det har skjedd noe alvorlig! Men Miranda hadde klart å rive ned ett bilde som hang på veggen og fått det her over fingrene så ho hadde fått veldig vondt og ble utrolig lei seg så dem lurte på om jeg ville komme å hente henne. Så selvfölgelig hentet jeg jenta mi og tok henne med ned til sentrum. Vi måtte og i butikken. Og på senteret så var det ballonger OVER ALT! Eneste jeg hörte fra Miranda var: jeg vil ha ballong, jeg vil ha ballong! Turte liksom ikke bare å ta en ballong, men så så jeg det var mange flere barn som hadde tatt ballonger så da sa jeg at ho bare kunne gå å ta en ballong! Det lyste opp i hele Miranda og ho löp til ballongene! Da sa ho: titta mamma, jeg har ballong! hehe.. lille jenta! Tenk at en ballong kan gjöre väre en så stor glede!
Når vi da kom hjem så ble denne ballongen en kamp mellom lillesöster og storesöster. Melina fikk tak i ballongen og Miranda skriker ut DET ER MIN BALLONG! Setter seg på gulvet og dem begge to holder rundt ballongen. I det jeg sier nei nei den sprekker! Så sprekker ballongen! Melina ser ut som ett spörsmålstegn og Miranda begynner å gråte og går ut på kjökkenet. Jeg går ut til henne og ho kaster seg rundt halsen min og er så lei seg. Så jeg må liksom forklare hele situasjonen og tröster.
Da kommer lillesöster krabbene og reiser seg opp mot oss og koser meg og Miranda. Da ble alt bra igjen!
Söskenkjärlighet begynner tidlig ;-)

 Det var igrunn dagen i korthet. I morgen er det endelig fredag :-)

3år!!

Miranda 2 dager gammel :-)

I dag er det altså 3 år siden Miranda kom til verden! TRE ÅR!!! Hvor har de her tre åra blitt av?? Om tre år til så går ho på skole! Det skremmer meg litt igrunn.... De neste tre år går vel enda fortere enn de her åra! Uansett så har Miranda nå blitt så stor, det er helt uvirkelig hvor fort ho har vokst. Og ho er en helt egen person! Veldig egen, veldig glad, veldig morsom, veldig trass nå, men en så god og omsorgsfull jente. Og ho elsker virkelig å hjelpe til. Bare fikse frem frokost er så göy, ikke like morsomt og spise frokost da. Da kommer det som oftest ett raseri utbrudd. Og store jenta har jo nå sluttet med smokk og bleie. Har bleie på natten enda da. Og Miranda er en energi bombe, men heldigvis så har ho kommet i den alderen så ho liker å sitte og tegne en stund, eller bare titte i böker og på kvelden er ho veldig glad i å sitte på fanget og se på tv. Tenk at Miranda er vårt barn. Mitt og Henrik sitt BARN! Synes det nesten er mer uvirkelig at ho er våres datter nå enn når ho ble födt. Nå er har ho en helt egen personlighet og er ikke like avhengig av bare mamma eller bare pappa lenger. Om ho skal sove borte så er det liksom ikke noe problem. Er nesten så vi ikke får sagt hade för ho er ute av dören. Min elskede datter. Er så lykkelig over å ha henne i vårt liv!

Miranda 1år

 

 

Miranda 2år

Miranda 3år

Gratulerer med dagen Miranda <3 b="b">

Ballonger!! :-)

Glemmer bloggen sånn innimellom... Ligger rett ut på sofaen og er forskjöla, drömmer om at jeg hadde hatt noe godt å tygge på..... Barna sover og jeg sovner vel snart selv ;-)

Endelig kan dem bade litt sammen :-)

Var igrunn alt jeg hadde i dag.. Hei og hå!

Födsel historie (Miranda)

Det hele begynte natt til fredag den 25.september 2009. Jeg og Henrik la oss tidlig, rundt kl.22-23. Sovna godt og jeg våknet igjen ca.02.30 og fikk ganske sterke verker. Begynte og telle verkene og det var 15-20 min i mellom. Og de holdt i lenge. Etterhvert gjorde det så vondt så jeg vekket Henrik og ba han holde rundt meg. Jeg måtte nå puste meg igjennom verkene. Rundt kl.4 så sto vi opp fordi jeg synes det bare var slitsomt å ligge i senga og ha vondt når vi ikke kom til å få sove allikevel. Runt 5 tiden satt jeg på dataen og fikk litt mer kontroll over verkene. Det gjorde så vondt, jeg skalv og ville bare få komme på sykehuset. Vi ringte inn og der sa dem at jeg skulle ta smertestillende og ett varmt bad. Ellers så var vi velkomne til å komme på sykehuset om vi ville det. Jeg Skulle da komme meg til badet som var en stor utfordring. Måtte legge meg på gulvet halvveis fordi jeg hadde så sterke verker. Kom meg oppi badekaret som Henrik fiksa. Og kjente etter to verker at det her går jo ikke! Kom meg opp og bare skalv. Henrik måtte hjelpe meg på med klær. Så vi ringte taxi og reiste til sykehuset. Kom opp til fødeavdelingen med ett par stopp for å komme igjennom noen verker. Der møter ei dame oss som spør "morsomt"  i hennes ører: Hva vil dere da? FØDE sier jeg. Vad bra, sier ho da og tar oss med til ett rom. Der ville ho sjekke hvor mye jeg var åpen og hadde da 5cm åpning og ho synes jeg hadde vært så flink! Vi kom inn på sykehuset 08.30. Så spurte de om hva slags smertestillende jeg ville ha og jeg hadde igrunn ikke tenkt så mye på det. Så jeg fikk lystgass og det var som å komme til himmelen! Alt gikk så mye bedre! Og jeg klarte å få litt mer kontroll. På slutten så sa jeg at jeg ville ha sånn EDA. Smertelindring i ryggen er vel det? Men når jeg spurte om det så var jeg allerede 8cm åpen så det var for sent. Ting gikk veldig fort fra å være 5cm åpen til 8cm. Når jeg var 9cm så kjente jeg det presset på så veldig og jeg holdt igjen og holdt igjen. Da var selvfølgelig bare jeg og Henrik inne på rommet så jeg sa til Henrik hundre ganger at han MÅTTE ringe på folk! Dem kom og sjekka meg og sa jeg bare kunne begynne å presse. Og det var som å endelig få lov til å gå på do. Var så deilig og kunne være med selv og ikke bare ligge og ta imot smerte! Etter 4-5 press kl.12.09 så kom verdens vakkereste jente! Navlestrengen var for kort så fikk ikke opp Miranda med engang på brystet så Henrik måtte klippe navlestrengen først så fikk jeg lille Miranda inntil meg! For en lykkefølelse! Og en helt utrolig behagelig fødsel å se tilbake på! Og rett etter så ble jeg så sinnssykt sulten og ble overlykkelig over at maten kom kort tid etter alt var klart. Trodde aldri det skulle være så godt med brød og kaffe etter en fødsel :-)

Lille Miranda 2dager gammel :-)

Det her er da mine verker som jeg hadde på dataen.

Nå er jo det her 3år siden så husker ikke alt av hva som skjedde så om jeg kommer på noe mer så får jeg heller bare skrive inn det senere.

9mnd

Her en liten liten bebis! 2 dager gammel!

Dem blir så altfor fort store!!! <3 p="p">

 

Melina ble i dag 9mnd! Föler at 9mnd er en liten bursdag. Er jo helt utrolig at ho har värt like lenge på utsiden som inni magen! Det föles ut som at de her 9månedene har gått mye fortere enn graviditeten gjorde! Og jeg kan fortelle at jeg fortsatt ikke savner gravid mage, liker magen min bedre nå ;-)
Tiden går for fort nå! Bare 3 mnd til så er ho 1år!! Vi trykker på pause en liten stund synes jeg!
Melina er så morsom og så glad! Full av energi og elsker sin storesöster! Og elsker kos og lek! Akkurat som det skal väre! :-)