Födsel historie (Miranda)

Det hele begynte natt til fredag den 25.september 2009. Jeg og Henrik la oss tidlig, rundt kl.22-23. Sovna godt og jeg våknet igjen ca.02.30 og fikk ganske sterke verker. Begynte og telle verkene og det var 15-20 min i mellom. Og de holdt i lenge. Etterhvert gjorde det så vondt så jeg vekket Henrik og ba han holde rundt meg. Jeg måtte nå puste meg igjennom verkene. Rundt kl.4 så sto vi opp fordi jeg synes det bare var slitsomt å ligge i senga og ha vondt når vi ikke kom til å få sove allikevel. Runt 5 tiden satt jeg på dataen og fikk litt mer kontroll over verkene. Det gjorde så vondt, jeg skalv og ville bare få komme på sykehuset. Vi ringte inn og der sa dem at jeg skulle ta smertestillende og ett varmt bad. Ellers så var vi velkomne til å komme på sykehuset om vi ville det. Jeg Skulle da komme meg til badet som var en stor utfordring. Måtte legge meg på gulvet halvveis fordi jeg hadde så sterke verker. Kom meg oppi badekaret som Henrik fiksa. Og kjente etter to verker at det her går jo ikke! Kom meg opp og bare skalv. Henrik måtte hjelpe meg på med klær. Så vi ringte taxi og reiste til sykehuset. Kom opp til fødeavdelingen med ett par stopp for å komme igjennom noen verker. Der møter ei dame oss som spør "morsomt"  i hennes ører: Hva vil dere da? FØDE sier jeg. Vad bra, sier ho da og tar oss med til ett rom. Der ville ho sjekke hvor mye jeg var åpen og hadde da 5cm åpning og ho synes jeg hadde vært så flink! Vi kom inn på sykehuset 08.30. Så spurte de om hva slags smertestillende jeg ville ha og jeg hadde igrunn ikke tenkt så mye på det. Så jeg fikk lystgass og det var som å komme til himmelen! Alt gikk så mye bedre! Og jeg klarte å få litt mer kontroll. På slutten så sa jeg at jeg ville ha sånn EDA. Smertelindring i ryggen er vel det? Men når jeg spurte om det så var jeg allerede 8cm åpen så det var for sent. Ting gikk veldig fort fra å være 5cm åpen til 8cm. Når jeg var 9cm så kjente jeg det presset på så veldig og jeg holdt igjen og holdt igjen. Da var selvfølgelig bare jeg og Henrik inne på rommet så jeg sa til Henrik hundre ganger at han MÅTTE ringe på folk! Dem kom og sjekka meg og sa jeg bare kunne begynne å presse. Og det var som å endelig få lov til å gå på do. Var så deilig og kunne være med selv og ikke bare ligge og ta imot smerte! Etter 4-5 press kl.12.09 så kom verdens vakkereste jente! Navlestrengen var for kort så fikk ikke opp Miranda med engang på brystet så Henrik måtte klippe navlestrengen først så fikk jeg lille Miranda inntil meg! For en lykkefølelse! Og en helt utrolig behagelig fødsel å se tilbake på! Og rett etter så ble jeg så sinnssykt sulten og ble overlykkelig over at maten kom kort tid etter alt var klart. Trodde aldri det skulle være så godt med brød og kaffe etter en fødsel :-)

Lille Miranda 2dager gammel :-)

Det her er da mine verker som jeg hadde på dataen.

Nå er jo det her 3år siden så husker ikke alt av hva som skjedde så om jeg kommer på noe mer så får jeg heller bare skrive inn det senere.