For att en blogg skal väre en blogg så skal man vel kanskje skrive daglig om dagen sin, som en dagbok? Her er det jo ikke så mye forskjellig som skjer da igrunn, går i det samme hverdag og dagene er igrunn bare en holderplass til fredagen da pappaen kommer hjem.
Vi har mange bra dager med latter, kos og lek og mange dager med med gråt, sutring og utfordringer. I dag har värt en sånn alt mulig dag. Mye sutring og mye latter. Som vanlig i dag så ble det frokost og en Miranda som ikke egentlig ville sitte ved bordet som vanlig men samtidig ville ha mat. Og nå har vi kommet i den års tiden igjen der det er ganske slitsomt å måtte kle på begge barna og meg selv for og levere Miranda i barnehagen som ligger 100 meter bort, gå hjem igjen og kle av meg og Melina. Jeg og Melina har värt effektive i dag da. Vi har vasket klär, mens Melina sov vasket jeg badet og soverommet. Og når ho våkna igjen så stövsugde jeg leiligheten så den er klar for vask i morgen :-) Og når jeg og Melina var på vei ut dören rundt kl.12 så fikk jeg tlf fra barnehagen til Miranda. Og som de fleste foreldre tenker jeg får man jo hjerte i halsen og tror det har skjedd noe alvorlig! Men Miranda hadde klart å rive ned ett bilde som hang på veggen og fått det her over fingrene så ho hadde fått veldig vondt og ble utrolig lei seg så dem lurte på om jeg ville komme å hente henne. Så selvfölgelig hentet jeg jenta mi og tok henne med ned til sentrum. Vi måtte og i butikken. Og på senteret så var det ballonger OVER ALT! Eneste jeg hörte fra Miranda var: jeg vil ha ballong, jeg vil ha ballong! Turte liksom ikke bare å ta en ballong, men så så jeg det var mange flere barn som hadde tatt ballonger så da sa jeg at ho bare kunne gå å ta en ballong! Det lyste opp i hele Miranda og ho löp til ballongene! Da sa ho: titta mamma, jeg har ballong! hehe.. lille jenta! Tenk at en ballong kan gjöre väre en så stor glede!
Når vi da kom hjem så ble denne ballongen en kamp mellom lillesöster og storesöster. Melina fikk tak i ballongen og Miranda skriker ut DET ER MIN BALLONG! Setter seg på gulvet og dem begge to holder rundt ballongen. I det jeg sier nei nei den sprekker! Så sprekker ballongen! Melina ser ut som ett spörsmålstegn og Miranda begynner å gråte og går ut på kjökkenet. Jeg går ut til henne og ho kaster seg rundt halsen min og er så lei seg. Så jeg må liksom forklare hele situasjonen og tröster.
Da kommer lillesöster krabbene og reiser seg opp mot oss og koser meg og Miranda. Da ble alt bra igjen!
Söskenkjärlighet begynner tidlig ;-)

 Det var igrunn dagen i korthet. I morgen er det endelig fredag :-)